Arrangementene for dette ensemblet er skrevet i en tradisjonell stil der instrumentene beholder sin opprinnelige rolle; som melodiførende eller som akkompagnerende. Instrumentasjonen kan endres ved å bruke obo, fiolin, ulike fløyter, fagott, osv. Cembalostemmen er skrevet som for piano med styrke- og fraseringstegn m.m.

Anders Heyerdahl arrangerte Paspied for piano og skriver på sin note: «Passepied oprindelig bretagnisk Skipperdans.» Heyerdahl (1832 - 1918) var komponist og folkeminnesamler i Aurskog. Han mente Ole Aamodts notebok kunne dateres til ca 1750.

 - Aamodt 023e: Paspied for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Aamodt 025b: Menuet for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Aamodt 026a: Adagio - La Schene - La Beau for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Aamodt 049b: Menuet for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil

Hertz - Fra "Den Hertzbergske notebok". Disse arrangementene er direkte overført fra notene skrevet for barokkgitar og fordelt på instrumentene i ensembelet. Notene bør fungere som et utgangspunkt for framføringen. Det betyr at rytme, tempo, frasering, styrkegrader osv. bør revideres til man lander på en personlig framføring.

Wedellsborg er et grevskap vest på Fyn som ble opprettet i 1672. På samme måte som man skrev jaktmusikk for de ulike slottene i Danmark, ser det ut til at man har skrevet ouverturer. Disse følger samme oppbygning som Lullys ouverturer med en høytidelig åpning, gjerne en anledning for prominente personer til å ankomme lokalet, og så en fuge. Lullys ouverture til "La Grotte de Versailles" fra 1668 finnes som nr 6 i denne boken. 

 - Hertz 001a: Ouverture Wedelsburg for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Hertz 002a: Air for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil

Det kan se ut til at dronning Sophie Amalie (1628 - 1685) av Danmark-Norge fikk en betydning for at det dukker opp franske danser som rigaudons, couranter, menuetter, gavotter og sarabander i våre gamle håndskrevne notebøker. Hun pådro seg et lite sjarmerende ettermæle når hun hevner seg på sin svigerinne, Leonora Christina - datter av Christian IV, og stenger henne inne i 22 år i Blåtårn i København slott. Like etter dette "bravurnummeret" ville hun slå på stortromma og invitere gjester på en gedigen operaforestilling. Dette gav mersmak og Sophie Amalie ville nå ha et orkester etter mønster fra Versailles. Året etter, i 1664, kom franske musikere til København. De skulle prege musikken ved hoffet i flere tiår framover og er medskyldige i at det også strømmet noen franske toner inn i Norge.

 - Hertz 003a: Gavott en boure for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Hertz 004a: Menuet for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Hertz 005a: Gigue for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Hertz 007a: Rondeau for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Hertz 008a: Gigue for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil

Passacaille Persee er opprinnelig skrevet av Lully og er hentet fra hans opera Persee. Den ble framført første gang i Paris i 1682 og senere samme år i Versailles. Dette var året da Ludvig XIV flyttet hele det franske hoff til Versailles. Det var planlagt en storslått utendørs forestilling, men været gjorde at man måtte lage en provisorisk scene i ridehussalen.

Også ved det dansk-norske hoff ble det framført opera i dette tiåret. I forbindelse med Christian V's 44-års dag ble det satt opp en tysk forestilling i en bygning som var satt opp for anledningen tett opp til andre bygninger på Amalienborg slott. Dette ble en stor suksess og kongen ville betale for en ny forestilling noen dager senere slik at mange flere av Københavns innbyggere kunne oppleve denne fantastiske forestillingen. Det gikk galt! En brann oppstod og bygningen viste seg å være en brannfelle. 180 personer omkom og slottet fikk så store skader at det aldri ble bygd opp igjen. Også musikerne ved slottet og deres famlier ble hardt rammet i denne tragedien. Samtidige beretninger forteller at i tiden etter denne ulykken var det knapt en sang eller melodi å høre ved hoffet. 

 - Hertz 009a: Passacaille Persee for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil

 - Hertz 011a: Saraband Tendre for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Hertz 012a: Saraband for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Hertz 014a: Ouverture for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Hertz 015a: Air for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil

I 1682 ble Charles Barroger hentet fra Paris til København for å være en del av Christian V's Violons. Dette er vel trolig den Charles Barroyer som var stadsmusikant i Christiania i et år rundt år 1700. Ved operaoppsetningen i 1689 antydes det at Barroger sammen med tre andre Violons var ansvarlig for dansen og dansemusikken. I 1690 er det bare Barroger og Clement som fremdeles lever. Clement ble enkemann for tredje gang under operabrannen. Neppe en lystig tid for musikerne ved hoffet...
Siden Den Hertzbergske notebok inneholder mye repertoar fra det dansk-norske hoff, kan det i teorien være låter som Barroyer har lagd eller hatt som en del av sitt repertoar. Jeg gjetter videre og antar at Barroyers kone og sønn spilte lignende musikk når de videreførte stadsmusikantembedet i Christiania de første tiårene på 1700-tallet.

 - Hertz 016a: Saraband for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil  

 - Hertz 017a: Double for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil 

 - Hertz 018a: Menuet for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil 

 - Hertz 019a: Air for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil

 - Hertz 021a: Air for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil 

 - Hertz 022a: Air for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil 

 - Hertz 023a: Gig for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil

Friderichsholm var et dansk grevskap i perioden 1711 - 1716. 

 - Hertz 025a: Ouverture de Friderichsholm for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil 

 - Hertz 029a: Gigue for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil

Nr 60 til 64 er skrevet som duetter. På den første av disse står det Sonata. Disse fem stykkene kan derfor oppfattes som en sonate. Lydfil for alle satsene (Sonata i C-dur) er derfor tatt med nedenfor.

 - Hertz 060b: Sonata Adagio for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil   

 - Hertz 061b: Allemanda for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil   

 - Hertz 062b: Adagio for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil   

 - Hertz 063a: Gig for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil   

 - Hertz 064a: Menuet for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil   

 - Hertz: Sonata i C-dur for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Lydfil   

Sven Walcke var danselærer i Christiania tidlig på 1800-tallet.

 - Walcke 003a: Menuetto for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil
 - Walcke 004a: Menuetto for fløyte, fiolin, cello og cembalo   Note   Lydfil