MARSJER

Tamburer og pipere har langt tilbake i tid vært en del av de militære troppene. Midt på 1700-tallet hadde de årlige samlinger. Tre måneder for piperne og 16 dager for tamburene. Hvordan låt det?

• Fløyter og trommer

 - Aamodt 008b: Fløyteduett med trommer   Note   Lydfil   

 - Aamodt 012c: March for fløyter og trommer   Note   Lydfil

 - Aamodt 069c: March for fløyter og trommer   Note   Lydfil
 - Aamodt 079b: March for fløyter og trommer   Note   Lydfil

 - Aamodt 080a: March des Dragonns for fløyter og trommer   Note   Lydfil

 - Aamodt 093a: Trio for fløyter og trommer   Note   Lydfil   

 - Bang 007c: Marchs de Brandenburg for fløyter og trommer   Note   Lydfil   

 - Bang 008b: Marchs for fløyter og trommer   Note   Lydfil   

 - Hertz 040a: Marsch de Grenadier for fløyter og trommer   Note   Lydfil   

 - Hertz 053c: Marsch for fløyter og trommer   Note   Lydfil   

Denne marsjen står i andre del av Aamodts notebok og er trolig skrevet ned av Thorvald Heyerdahl. Noen sider i boka er revet ut og melodien i denne er rekonstruert fra en 2. stemme. Da dukker noen kjente fraser fram:

- Aamodt: March for fløyter og trommer   Note   Lydfil

Tamburer og pipere i militæret var gjerne lokale spillemenn som spilte flere instrumenter. Her fylles det på med en strykekvintett:

• Fløyter, strykekvintett og trommer

 - Aamodt 012d: March for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil

 - Aamodt 069b: March for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil

 - Aamodt 079c: March for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil

 - Aamodt 080b: March des Dragonns for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil

 - Aamodt 093b: Trio for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil

 - Bang 007d: Marchs de Brandenburg for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil

 - Bang 008c: Marchs for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil

 - Hertz 040b: Marsch de Grenadier for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil

 - Hertz 053b: Marsch for fløyter, strykekvintett og trommer   Note   Lydfil

• To fløyter, to fioliner, bratsj, cello, kontrabass og trommer

Her har fløytistene og slagverkerne i Pipervika fått med seg noen strykere: 

 - Aamodt 063b: Arie for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil   

 - Aamodt 064b: Menuet for fløyter, strykere og trommer   Note   Lydfil  

 - Aamodt 065b: Menuet for fløyter, strykere og slagverk   Note   Lydfil   

 - Aamodt 067b: Menuet for fløyter, strykere og slagverk   Note   Lydfil   

 - Balterud 170a: Menuet for fløyter, strykere og slagverk   Note   Lydfil

 - Balterud 171a: Menuet for fløyter, strykere og slagverk   Note   Lydfil   

 - Balterud 172a: Menuet for fløyter, strykere og slagverk   Note   Lydfil   

•  Obo, fagott, horn, trompet, strykere og trommer

Dette er den første melodien i Bangs notebok datert 1679. Melodien er uten tittel, men jeg har valgt å kalle den "Intro". Her har jeg forsøkt å lage en barokk klang med bl.a. punkteringer, blåsere og slagverk. Kanskje kan det ligne litt på den musikken Christian V hadde med seg når han viste seg for folket.

 - Bang 001l: Intro for blåsere, strykere og trommer   Note   Lydfil   

• To oboer, to fagotter, to fioliner, bratsj og cello

Balterud var bosatt i Aurskog. Hans notebok er datert 1758. Et godt stykke ut i boka bruker han navn både fra Aurskog og fra Christiania, samt årstallet 1760. Det er derfor sannsynlig at de eldste menuettene i boka er fra denne tiden. For de velhavende i Christiania på 1700-tallet (patrisiere) var musikk en viktig del av oppdragelse og fritid. Ikke sjeldent var det konserter, teater, ball og festligheter. Balterud fikk forpakterkontrakt med stadsmusikant Peter Høeg i 1770 slik at han lovlig kunne ta seg betalt for musikk i selskaper.

 - Balterud 030b: Menuet for strykere og blåsere   Note   Lydfil
 - Balterud 168a: Menuet for strykere og blåsere   Note   Lydfil
 - Balterud 169a: Menuet for strykere og blåsere   Note   Lydfil

• To oboer, to fagotter, to fioliner, bratsj, cello og kontrabass

Hans Nielsen Balterud hadde et langt liv fra 1735 til 1821. Boka som inneholder nærmere 400 melodier har trolig fulgt han gjennom hele livet og sannsynligvis har han skrevet ned melodier hele tiden fra 1758. Her er en av hans menuetter som går i moll:

 - Balterud 229a: Menuet for strykere og blåsere   Note   Lydfil   

Denne menuetten fra Aamodts notebok har jeg lagd mange versjoner av. Her i en versjon med punktert rytme:

 - Aamodt 016o: Menuet for strykere og blåsere   Note   Lydfil   

Svisker ble importert tidlig til landet vårt:

 - Aamodt 062c: Arie for strykere og blåsere   Note   Lydfil  

De siste melodiene i den eldste delen av Aamodts notebok gir signaler om at rokokkoens galante tidsalder nærmer seg:

 - Aamodt 085c: Menuet for strykere og blåsere   Note   Lydfil 

 - Aamodt 092a: Menuet for strykere og blåsere   Note   Lydfil   

• Obo, fagott, strykere og cembalo

Melodiene i Den Hertzbergske notebok stammer trolig fra repertoaret ved det dansk-norske hoff sent på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Dette var inspirert av musikken fra det franske hoff. Stadsmusikanten Barroyer fulgte samme veien - fra Frankrike til København og så til Christiania i 1699. (Trolig med en avstikker som dansemester i Lund.) Selv om Barroyer dør allerede i 1700, fortsetter trolig hans repertoar å leve gjennom hans kone og sønnens virke langt inn på 1700-tallet. Repertoaret deres lignet nok på repertoaret i Den Hertzbergske notebok.

 - Hertz 003c: Gavott en boure for obo, fagott, strykere og cembalo   Note   Lydfil

• To oboer, to fagotter, strykere og cembalo

Den første delen av Bangs notebok fra 1679 (001 -025), inneholder melodier som er skrevet i lutt-tabulatur. Både papiret og repertoaret tyder på at de er skrevet ned en gang mellom 1679 og 1750. Her prøver jeg meg på litt barokk sound i en låt som trolig er skrevet av Lully: 

 - Bang 019b: Rigadon for to oboer, to fagotter, strykere og cembalo   Note   Lydfil

Noen ganger er melodiene slik at man lokkes til å sette litt norsk farge på arrangementene:

 - Bang 024a: Menue for to oboer, to fagotter, strykere og cembalo   Note   Lydfil

Menuetten er mangfoldig - og noen ganger fristes man til å gjøre den høytidelig med punkteringer og pauker - og en liten tur innom moll (paralelltonearten). Fra Carl Thranes bok Fra Hofviolonernes tid: "Den storartede, indledende KongeMenuet som udført af Violiner, Trompeter og Pauker gav et imponerende Billed af fuldkommen Majestæt."

 - Bang 025a: Menue for to oboer, to fagotter, strykere og cembalo (opt. pauke)   Note   Lydfil   

• Fløyte, obo, fagott, trompet, horn, strykere og cembalo

Anders Heyerdahl mente at Aamodts notebok kan dateres til ca 1750. Repertoaret passer med første halvdel av 1700-tallet. I dette arrangementet er noen av barokkens stilelementer tatt med. 

 - Aamodt 001k: Menuet for strykere og blåsere   Note   Lydfil