MAGNAR OSLAND
STRYKEENSEMBLER
Arrangementer fra gamle notebøker
Digitalt produserte lydfiler.
- KLAVERTRIO - Fiolin, cello og piano
Et arrangement med jevne åttendeler. I klaverkvartetten Aamodt 001j nedenfor brukes punkteringer. Lignende valg kan vi stå overfor i overgangen mellom ragtime og swing og når vi skal synge Julekveldsvisa.
- Aamodt 001d: Menuet for fiolin, cello og piano Note Lydfil Kilde
Her er en samspillsats for tre instrumenter. Den originale sounden til en menuett fra første halvdel av 1700-tallet er trolig et godt stykke unna...
- Aamodt 013i: Menuet for fiolin, cello og piano Note Lydfil Kilde
Disse tre satsene kan være utgangspunkt for uendelig vakre tolkninger. Det var mye følelser på 1700-tallet, noe vi kan bruke i utforming og framføring. Hvis du bruker kilden, så husk at i disse nedtegnelsene er nøkkelen flyttet nedover. Men g-nøkkelen svinger seg alltid rundt g-linja! Finnes også i versjoner for fløyte og fagott. Ole Aamodts notebok er trolig skrevet for fløyte.
- Aamodt 041a: Menuet for fiolin, cello og piano Note Lydfil Kilde
- Aamodt 042a: Aria Menuet for fiolin, cello og piano Note Lydfil Kilde
- Aamodt 043a: Aire Lentement for fiolin, cello og piano Note Lydfil Kilde
Nå er vi på slutten av noteboka til Balterud (1735 - 1821). Det kan bety at disse melodiene er skrevet ned på 1800-tallet. Da hadde menuetten fått mye konkurranse fra engelskdansene - og snart kom valsene til Bjerke, Ursin og Schjelle...
- Balterud 376a: Menuet for klavertrio Note Lydfil Kilde
- Balterud 377a: Menuet for klavertrio Note Lydfil Kilde
- Balterud 380a: Menuet for klavertrio Note Lydfil Kilde
Svend Walcke var danselærer tidlig på 1800-tallet. Ball var en viktig forutsetning for at de "riktige" parene skulle møte hverandre. Da kunne næringsvirksomhet, rikdom og arv holdes innenfor noen få familier. Her er en melodi fra en av hans dansebøker.
- Walcke 054a: Melodi for fiolin, cello og piano Note Lydfil Kilde
En suite for klavertrio kan f.eks. være Balterud 376a - Aamodt 041a - Balterud 377a.
- KLAVERKVARTETT - To fioliner, cello og piano (cembalo)
Her har jeg testet ut punkteringer og et lydbilde som er nærmere barokken enn rokokkoen. Alle cembalostemmer skrives ut med frasering som for piano, eventuelt kan man velge å improvisere på cembaloet ut fra styrkegrader m.m.
- Aamodt 001j: Menuet for to fioliner, cello og cembalo Note Lydfil
- Aamodt 002l: Menuet for to fioliner, cello og cembalo Note Lydfil
Bergen ble tidlig en internasjonal by. Handelsmenn, spesielt fra Tyskland, tok med sin egen musikk. I Mestmachers notebok kan vi finne noe av den musikken som lød ut av vinduene i Bergen by på 1700-tallet. Mitt utgangspunkt har her vært pedagogisk - å lage enkle spillesatser til undervisning som tar vare på den opprinnelige melodien.
- Mestmacher 001a: Rigadon for to fioliner, cello og piano Note Lydfil Kilde
- Mestmacher 002a: Burlesk for to fioliner, cello og piano Note Lydfil Kilde
- Mestmacher 004b: Menuet for to fioliner, cello og piano Note Lydfil Kilde
Kanskje Walcke hadde med seg noen kollegaer og spillte på et av de mange ballene i Christiania rundt år 1800. Det er lov å prøve seg på hvordan hans menuetter kunne låte som klaverkvartett:
- Walcke 001a: Menuetto for klaverkvartett Note Lydfil Kilde
En del av Balteruds menuetter er skrevet som duetter. Her er det lagt til cello og piano. Riktig tempo i de gamle notebøkene er alltid en utfordring. Disse legges ut med to alternative tempi.
- Balterud 293b: Menuet for to fioliner, cello og piano Note Lydfil Kilde Alternativt tempo: Lydfil
- Balterud 295b: Menuet for to fioliner, cello og piano Note Lydfil Kilde Alternativt tempo: Lydfil
- Balterud 296b: Menuet for to fioliner, cello og piano Note Lydfil Kilde Alternativt tempo: Lydfil
- STRYKEKVARTETT - To fioliner, bratsj og cello
På 1700-tallet hendte det at kammermusikken ble skrevet for fleksible besetninger. Noen ganger foreslo komponisten å bytte ut fioliner med blåsere og noen ganger ble trioer og kvartetter spilt med fullt strykeorkester. Her er to arrangementer der lydfilene forsøker å illustrere både en kvartett og et orkester:
- Aamodt 001n: Menuet for strykekvartett Note Lydfil Orkesterversjon: Lydfil
- Aamodt 002o: Menuet for strykekvartett Note Lydfil Orkesterversjon: Lydfil
I første halvdel av 1700-tallet vokser det fram en reaksjon på den pompøse barokken. En lettere stil overtar. Dette er tiden for den galante rokokkoen og tidlige klassisismen. Dilettant var på denne tiden et positivt begrep knyttet til en dyktig amatør. Dilettantene skulle bli en viktig del av musikklivet på 1700-tallet, spesielt i utviklingen av offentlige konserter.
- Aamodt 014m: Menuet for strykekvartett Note Lydfil Mp3
- Aamodt 016q: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
- Aamodt 025a: Menuet for strykekvartett Note Lydfil Kilde
- Aamodt 088f: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
- Aamodt 089f: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
- Balterud 062a: Menuet for strykekvartett Note Lydfil Kilde
- Balterud 167a: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
Her har jeg strukket menuetten i flere retninger. Notebildet gir innspill til hvordan arrangementene skal spilles, men bør ikke være en fasit. 230b og 230c er samme arrangement, men fraseringen er endret. Det gir to veldig forskjellige resultater:
- Balterud 230b: Menuet for strykekvartett Note Lydfil Kilde
- Balterud 230c: Menuet for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Disse kvartettene er i Balteruds notebok skrevet som duetter:
- Balterud 291b: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
- Balterud 292b: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
- Balterud 293b: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
En del av menuettene går i moll, men svinger raskt inn i en durtoneart. Her kan det være vanskelig å avgjøre om den som har skrevet dette ned mente skifte til paralelltoneart eller om løse fortegn er unødvendig å skrive inn slik at melodien fortsetter noen takter til i moll.
- Balterud 353a: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
- Balterud 354a: Temp Menuetto del Signor Schiulstad for strykekvartett Note Lydfil
For å skape et utfordrende samspill, lar jeg melodiene vandre rundt til de forskjellige instrumentene. I den tidlige klassisismen var det nok vanligere å la fiolinene beholde melodien og la de andre instrumentene ta seg av akkompagnementet.
- Balterud 380b: Menuet for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Noen ganger forsøker jeg å nærme meg et lydbilde som kan minne om 1700-tallet. Andre ganger ender arrangementet i en helt annen retning:
- Bang 001i: Intro for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Denne er trolig skrevet av Lully. Det var nok av skyer i hans operaforestillinger på 1600-tallet. Avanserte tekniske innretninger som gjorde at sangerne kunne sveve rundt på scenen. Spektakulært må det ha vært!
Melodien er trolig den samme som vi finner i Den Hertzbergske notebok, Hertz 051. Arrangementene har blitt lagt i hver sin retning. Lytt til Hertz 051a.
- Bang 172a: Er end Himlen fuld af Skyer - Strykekvartett Note Lydfil
Enkle arrangementer fra Peter Bangs notebok:
- Bang 161a: Menue for strykekvartett Note Lydfil
- Bang 163a: Engels Giga for strykekvartett Note Lydfil
- Bang 164a: Menue for strykekvartett Note Lydfil
- Bang 167a: Menue for strykekvartett Note Lydfil
- Bang 168a: Menue for strykekvartett Note Lydfil
- Bang 169a: Menue for strykekvartett Note Lydfil
- Bang 173a: Menue for strykekvartett Note Lydfil
- Bang 174a: Menue for strykekvartett Note Lydfil
- Bang 175a: Menue for strykekvartett Note Lydfil
Martinus Calmars notesamling er datert 1751 og inneholder musikk som har samlet og skrevet ut for et tangentinstrument. Calmar vokste opp i Christiania og fikk etterhvert jobb ved Christiania Tukthus som klokker og skoleholder. Før han fikk denne jobben skal han ha oppholdt seg både i Kongsberg og Sørum. Han er noen år eldre enn Balterud. Kanskje de har møtt hverandre?
- Calmar 004a: Angloes for strykekvartett Note Lydfil
- Calmar 005a: Aria for strykekvartett Note Lydfil
- Calmar 006a: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
I Anne Svånaug Haugan og Sigurd Hukkelberg sin utgivelse i 2001 fra Calmars samling antydes det at stykkene 004 til 006 kan være en suite:
- Calmar 004 - 006: Suite for strykere: Lydfil
- Calmar 007a: Aria Allegro for strykekvartett Note Lydfil
- Calmar 010a: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
- Calmar 015a: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
- Calmar 037a: Menuet Comp. per M. Calmar - for strykekvartett Note Lydfil
Ludvig XIV, Solkongen, var glad i musikk og dans. Flere ganger om dagen kunne Lully og hans musikere spille taffelmusikk til kongens ulike gjøremål. Ofte var det store forestillinger der kongen selv og gjestene kunne delta med sine danseferdigheter. Hoffet i Paris ble et forbilde for de kongelige og for overklassen i store deler av Europa. Og alle ville ha franske musikere. Musikken fulgte med og har på ulike måter også nådd vårt land. Stadsmusikant Barroyer spillte lenge ved det dansk-norske hoff i København sammen med andre franske musikere. Han rakk bare å være stadsmusikant i Christiania i et år før han døde i 1700, men hans sønn og kone videreførte trolig hans repertoar et godt stykke inn på 1700-tallet. Den Hertzbergske notebok kom til Norge på en helt annen måte, men inneholder et repertoar som har røtter i Frankrike og som trolig var populært ved det dansk-norske hoff sent på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Les mer om kildene her.
Den Hertzbergske notebok er skrevet for barokkgitar. Arrangementene nedenfor følger i hovedsak de linjene tabulaturen legger opp til.
Gavott er en grasiøs fransk selskapsdans som både ble brukt til dans i operaer og balletter, og som sats i instrumentale suiter. Bourre er en lignende fransk dans.
- Hertz 003f: Gavott en boure for strykekvartett Note Lydfil
En mindre hyggelig samtale:
- Hertz 024a: Tu parle du Mal - strykekvartett Note Lydfil
Air er en sang eller melodi. Den kan være instrumental eller ha en arie eller vise som utgangspunkt.
- Hertz 026a: Air for strykekvartett Note Lydfil
Menuetten ble populær hos Ludvig XIV og var opprinnelig en rolig dans i 3/4 takt. 1700-tallet skulle bli menuettens århundre.
- Hertz 030a: Menuet for strykekvartett Note Lydfil
Sarabanden kan føres tilbake til Spania og ble populær i Frankrike som en høytidelig og rolig dans i tredelt takt.
- Hertz 032a: Saraband for strykekvartett Note Lydfil
Chaconne har en frodig historie som dans. Som instrumentalstykke er det vanligvis en variasjonssats over en akkordrekke eller en basslinje.
- Hertz 033a: Chacconn for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 034a: Air for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 035a: Gavott for strykekvartett Note Lydfil
Og så litt kjærlighetssorg:
- Hertz 036a: Que mon martire for strykekvartett Note Lydfil
Denne minner om Sarabande fra Suite i a-moll av Marc-Antoine Charpentier:
- Hertz 037a: L'autres air for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 041a: Sonate - Adagio for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 045a: Vivace for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 046a: Allegro for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 048a: Air for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 057a: Passacaille for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 058a: Pour quoy Mon Coeur for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 066a: Saraband for strykekvartett Note Lydfil
- Hertz 067a: Air en Gavotte for strykekvartett Note Lydfil
I en notebok, datert 1781, står det: "A. Møller, J. Christensen, Erick Johannesen, musichus ved Røraas Værk". Melodiene er skrevet for to fioliner - og trolig nedskrevet av Erick Johannesen Skomaker.
- Johannesen 004a: Menuett for strykekvartett Note Lydfil Alt.Lydfil
- Johannesen 008a: Menuett for strykekvartett Note Lydfil
- Johannesen 011a: Menuett for strykekvartett Note Lydfil
- Johannesen 012a: Menuett for strykekvartett Note Lydfil
- STRYKEKVARTETT - Med ad lib. cembalo
Disse arrangementene fra Den Hertzbergske notebok åpner for å ha med et tangentinstrument. Notene er skrevet med fraseringstegn som for piano.
- Hertz 002d: Air for strykekvartett og (ad lib.) cembalo Note Lydfil m/cembalo Lydfil u/cembalo
- Hertz 004c: Menuet for strykekvartett og (ad lib.) cembalo Note Lydfil m/cembalo Lydfil u/cembalo
- Hertz 005c: Gigue for strykekvartett og cembalo Note Lydfil m/cembalo
- Hertz 007c: Rondeau for strykekvartett og cembalo Note Lydfil m/cembalo Lydfil u/cembalo
- Hertz 008c: Gigue for strykekvartett og cembalo Note Lydfil m/cembalo Lydfil u/cembalo
- Hertz 011b: Saraband Tendre for strykekvartett og (ad lib) cembalo Note Lydfil m/cemb. Lydfil u/cemb.
- Hertz 055a: Ouverture for strykekvartett og ad. lib. cembalo Note Lydfil m/cemb. Lydfil u/cemb.
- Hertz 056a: Air en Eccho for strykekvartett og ad. lib. cembalo Note Lydfil m/cemb. Lydfil u/cemb.
- STRYKEKVARTETT - To fioliner, bratsj og cello
Strykekvartettene nedenfor bygger på Anders Heyerdahls sats for piano. De egner seg godt til å settes sammen til suiter. Heyerdahl (1832 - 1918) var komponist og folkeminnesamler i Aurskog.
En variasjonsdel er lagt til fra takt 25. Ellers følges Heyerdahls pianosats. Heyerdahl skriver på sin note: «Galiard. Opr. fransk Dans.»
- Aamodt 003c: Galiard for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Heyerdahl skriver på sin note: «Passepied oprindelig bretagnisk Skipperdans.»
- Aamodt 023a: Paspied for strykekvartett Note Lydfil Kilde
En variasjonsdel er lagt til fra takt 25. Heyerdahl skriver på sin note: «Oprindelig fransk Dans, nærbeslektet med
Gavot, munter og livlig.»
- Aamodt 040a: Boure for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Heyerdahl skriver på sin note: «Benedicte Dorothea Giords f. 1684, død 1752, gift med Generalløitnant Hans Henrich Scheel paa Frogner. Hun var Datter af Justitsraad og Assessor Giord Andersen i Kristiania.»
- Aamodt 046a: Menuet Madam Schel - for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Her skriver Heyerdahl på noten at dette er en dansk dans. Hans Olav Gorset påpeker at det riktige navnet er Menuet d'Anjou - altså en menuett fra Anjou - et område i Frankrike som i dag stort sett faller sammen med Maine-et-Loire. Menuetten finnes i en lærebok i dans fra 1705 trykt i Glückstadt og Leipzig. Melodien finnes også i Peter Bangs notebok. Der har den tittelen Anshuc. Lydskrift kan altså være en kilde til forvirring. I alle mine arrangementer beholder jeg rettskrivningen fra kilden i tittelen.
- Aamodt 072a: Dansche for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Heyerdahl skriver på sin note: «Sarabande: Oprindelig spansk Dans, har et afmaaldt, alvorlig og gravitetisk Tempo og Karakter.»
- Aamodt 074a: Sarabande for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Her skriver Heyerdahl på noten: " Morten Leuch Elieson, Justitsraad i Kristiania f. 1724 d. 1763 gift med Dorothea Mogensen (Monsen) f. 1732 d. 1776. Deres Døtre var dygtige i Musik, særlig Karen gift med Jess Anker (Colletts Stamtavle over Familien Elieson s. 37) Omtales ogsaa i Christiania Theaterhistorie af H. J. Huitfeldt."
- Balterud 057a: Menuet Fru Eliesens Nye 1760 - for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Heyerdahl skriver om denne på sine noter: «Hannibal Stochfleth blev Assessor i Overhofretten i Kristiania 1756, President 1767, død 1773.»
- Balterud 058a: Menuet Stochfleths nye - for strykekvartett Note Lydfil Kilde
Heyerdahl skriver om denne på sine noter: «Chr. Hareton kjendt som Kirkeeier og ved Restaurationen af Urskog Kirke 1762 indrettede han sig en egen fremtredende Kirkestol. Paa sin Gaard Hareton byggede han sig et stort Lysthus med Svalgang omkring, hvor der blev holdt mangt et Danselag, og med sin Nabo H. Nielsen Balterud kappes om at foredrage sine Menuetter.»
- Balterud 154a: Christopher Haratons eget digt Menueta - for strykekvartett Note Lydfil Kilde
